Mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. Vi vet at vold i nære relasjoner rammer både menn og kvinner.
Vi vet også at vold i nære relasjoner kan ha betydelige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den enkelte som blir utsatt. Likevel er det få menn som søker hjelp.
Julie Haatuft
Prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen 116 006
Høye mørketall
Den rådende kjønnskulturen begrenser vår forestilling av mannen som voldsutsatt. Dermed kan vi frykte høye mørketall, når det gjelder menn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.
Samtidig har vi begrenset kunnskap om vold i nære relasjoner mot menn. Av den kunnskapen vi har er det likevel noen klare signaler: Kjønnsroller og en forventet maskulinitet påfører mannen skam, i tillegg til en redsel for å ikke bli trodd av hjelpeapparatet. Vi blir nødt til å erkjenne den ekstra belastningen kjønnsstereotypier påfører voldsutsatte menn, og hvordan dette bidrar til å skape en høy barriere for å søke hjelp.
Holder volden skjult
Mange voldsutsatte ønsker ikke å identifiseres som med offerrollen, og velger derfor å holde volden skjult. Det å være offer for en urett, må ikke forveksles med å mangle styrke. Vold i nære relasjoner kan ramme hvem som helst: naboen, sjefen, frisøren, taxisjåføren, mannen i banken eller mannen bak kassen på matbutikken. Derfor er det viktig at vi, som naboer, kollegaer og venner utvider synet vårt og tør og se og tør å spørre – også menn som du er bekymret for.
Noen ganger krever det også at vi må tørre å stille et direkte spørsmål. Det kan føles ubehagelig, men tenk på vinningen det har hvis mannen du spør faktisk har behov for hjelp. Som voldsutsatt eller pårørende kan man få råd og veiledning. Det finnes et hjelpeapparat, som står klar til å hjelpe voldsutsatte – uavhengig av kjønn.
Er du usikker på hvor du skal henvende deg, kan du alltid ringe Vold- og overgrepslinjen 116 006.
Av: Julie Haatuft, prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen 116 006
