Kvinner bruker helsetjenestene mer enn menn. I gjennomsnitt gikk hver nordmann 2,7 ganger til fastlegen i 2018 (SSB), menn 2,2 ganger og kvinner 3,2 ganger.
Allerede fra 15 års alder går menn sjeldnere til lege enn kvinner, og forskjellen holder seg frem til 80 års alder. Antagelig har kvinner høyere sykelighet og legebehov enn menn, men noen menn oppsøker ikke lege før de er døden nær. For noen er dette kanskje et ideal? Kanskje er det noe i det mannlige idealet som tilsier at man ikke skal løpe til legen før blodet fosser.
Det maskuline idealet
Menn er generelt noen tøffinger! Helt fra barneårene og oppveksten har gutter vært tøffe. Maskulinitet og robusthet er idealer. Samtaler om og utrykk for følelser passer dårlig inn i rollen, og det er overraskende at vi fortsatt har det slik.
Gutter har det samme behovet for noen å snakke med, som jentene. Guttene har også prestasjonspress og kroppsfokus. De skal være muskuløse og penis skal være stor nok. De skal være gode i senga, og når forholdet tar slutt skal man ikke sørge nevneverdig over det. Det å være lei seg etter at kjæresten har gjort det slutt bør ikke være noen sak.
Den fantastiske fastlegen
Senere i livet får mannen nye utfordringer. Helsemessig er den unge mannen stort sett frisk. Det er likevel slik at man ikke skal være ignorant. Ved usikkerhet på symptomer, kroppslige endringer som man ikke forstår, eller ved behov for å snakke med legen så skal også menn oppsøke hjelp. Ikke fordi man nødvendigvis trenger behandling, men det er noen ganger vanskelig å tolke kroppens signaler alene. Fastlegen er fantastisk sånn, enkelt tilgjengelig og uten sensur for problematikk. Du bestemmer innhold og får luftet det du har på hjertet.
Når guttene bli eldre og blir en mann, begynner forfallet. Testosteron, som er det mannlige kjønnshormonet, begynner å falle fra 20-års alder og utover. For lave nivåer av hormonet vil kunne påvirke sexlivet. Både lyst og evne synker med fallende testosteronnivå. Vekta øker lettere og ofte blir overskuddet en livbøye rundt livet. Muskelmassen svinner hen og mannen blir dvaskere. Hårfestet trekker seg oppover og for noen forsvinner håret helt. Den androgene alopecien (mannlig hårtap) merker de fleste menn, det er bare snakk om når og hvor mye.
Frykten for sykdom
Alle kan bli syke. Selv den vellykkede mannen, midt i livet, kan rammes av sykdom. Sykdomspanorama er stort, og man kan nesten velge å vrake hva man skal bekymre seg for, hvis man ønsker det. For noen er det nemlig frykten for sykdom som er den største utfordringen. Tanken på at man kan bli syk kan utvikle seg til å bli lammende og oppta tankene så mye at ingenting fungerer. Helseangst er slitsomt! Ønske om gjentatte sjekker, prøver og undersøkelser for å avkrefte frykten kan bli massivt.
Noen, spesielt ektefeller, foreslår at menn burde ta en årlig helsesjekk, en «EU-kontroll», sånn for sikkerhetsskyld. Kanskje burde fastlegene kalle inn alle menn til en årlig kontroll fra 45-års alder? Sånn at man er sikker på at man ikke feiler noe. Da ville uhelse blitt fanget tidlig og behandlet mens behandlingen var effektiv. Dessverre er det ikke slik. Helsekontroller av friske menn har i flere studier vist seg å være fullstendig bortkastet. Det er sannsynligvis like smart å kjøpe seg en burger og en øl.
Sjekk av prostata
Hva så med prostata? Den burde man sjekke regelmessig, tenker mange. Det kan enkelt gjøres med en liten blodprøve, og kanskje en finger i rompa. De fleste har hørt historier om at kreftsykdommen ble oppdaget helt tilfeldig ved en blodprøve. Blodprøven som kalles PSA, prostata spesifikt antigen, vil oftest være forhøyet ved kreftsykdom, men man kan også ha prostatakreft uten økning i PSA. Retningslinjene i Norge konkluderer med at screening med PSA, testing av menn uten plager, ikke er nyttig og skal ikke gjøres. Helsedirektoratets anbefaling for hvem som bør teste seg med PSA sier at kun menn som har symptomer, eller familiær opphopning av kreft i prostata, eggstokk eller bryst har nytte av dette.
I Norge har man innført to screeningsprogram for kvinner, kreft i livmorhals og brystkreft og snart ett tarmkreftscreeningprogram for alle etter fylte 55 år. Uansett screening eller ikke, det viktigste er kanskje den gylne middelvei. Gjør kloke valg, trim litt, men ikke for mye hvis du ikke trives med det. Spis sunt, men bevar gleden ved god mat. Ta tak i ballene og kjenn at de er som de skal være. Ta vare på deg selv og de rundt deg. Ta signaler fra kroppen på alvor, ikke bli redd, fastlegen din er der for deg!
Av: Marte Kvittum Tangen, Leder Norsk forening for allmennmedisin og Spesialist i allmennmedisin, og Torgeir Hoff Skavøy, nestleder i Norsk forening for allmennmedisin og fastlege ved Bønes legesenter i Bergen.
