Jakten på en bedre muskelskjeletthelse: OsloMets Senter for Intelligent Muskelskjeletthelse

I regi av Senter for Intelligent Muskelskjeletthelse (CIM) ved OsloMet, foregår det en satsning for å bidra til å løse en av vår tids største helseutfordringer, nemlig muskelskjelettsmerter.

Muskelskjelettsmerte favner både sykdommer, skader og plager i muskulatur, ledd og skjelett, og påvirker livet til de fleste mennesker i løpet av livet. Vedvarende muskelskjelettsmerter fører til dårlig helse, redusert livskvalitet, sykefravær og uførhet. Blant disse plagene er ryggsmerter den mest vanlige, og den som har den største økonomiske utgiften for samfunnet.

– De omfattende konsekvensene gjør at vi som samfunn har mye å tjene på å finne gode løsninger på dette feltet. Med OsloMet-satsingen CIM ønsker vi å utvikle innovative og effektive løsninger for muskelskjelettsmerter, ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og annen avansert teknologi. Målet er å bidra til bedre behandlingsmetoder som kan redusere byrden av dårlig muskelskjeletthelse for enkeltpersoner og samfunnet som helhet, forteller professor og leder Margreth Grotle.

CIM er ett av fem fremragende forskningsmiljøer ved OsloMet, og en videreføring av en forskningsgruppe som ble etablert i 2015 for muskelskjeletthelse, som nå ledes av professor Britt Elin Øiestad. Gruppen består nå av 25 stipendiater og seniorforskere som jobber innenfor muskelskjeletthelse, med mål om å integrere KI i forskningen. Forskningen er organisert i tre hovedpilarer. Den første bruker KI-teknologi til å forske på store epidemiologiske helseregistre og kliniske datasett om muskel- og skjelettdiagnoser. Den andre ser på innovative løsninger, verktøy, eller produkter som legger til rette for effektive, persontilpassede tiltak for muskelskjelettsmerter. Den tredje handler om å evaluere, implementere og formidle innovative og effektive løsninger og intervensjoner i helsepraksis.

– CIM sin forskning baserer seg blant annet på data fra store befolkningsundersøkelser som Hunt og Tromsø-studien, samt bruk av offentlige helseregistre og velferdsdata. Dette gir oss en unik tilgang til store data som danner grunnlaget for avanserte analyser, forteller Margreth.

– En annen nøkkelkomponent i CIM sin forskningsstrategi er samarbeid på tvers av grupper og fakulteter. Vi jobber tett med en forskningsgruppe innen KI ved Fakultetet for teknologi, kunst og design. Dette samarbeidet har styrket vår evne til å bruke KI-baserte metoder, spesielt maskinlæring, på store helsedatasett. Videre jobber vi aktivt med å implementere forskningsresultater i klinisk praksis, inkludert utvikling av beslutningsstøtteverktøy for helsepersonell, slik at forskningen kan komme klinikere og pasienter til gode, forteller Margreth.

CIM har flere pågående forskningsprosjekter, blant annet et prosjekt på behandling av rygg- og nakkesmerter (AID-Spine prosjektet).

– En betydelig andel av de som opereres for ryggplager, opplever dårlige resultater ett år etter inngrepet. Derfor jobber vi med å utvikle og teste gode prediksjonsmodeller som kan hjelpe klinikere til å ta bedre beslutninger rundt valg av behandling for hver enkelt pasient, altså persontilpassede medisin- og helsetiltak, sier Margreth.

Forskning på ungdom og unge voksne

Et annet viktig aspekt ved CIM sitt arbeid er forskningsprosjekter på ungdom og unge voksne med muskelskjelettsmerter, hvor de blant annet ser på sammenhengen mellom langvarige smerter og psykiske problemer. Gjennom forskning ledet av professor Britt Elin Øiestad, søker de også å utvikle intervensjoner og forebyggingstiltak for å forbedre livskvaliteten til disse pasientene.

– Vårt mål er å undersøke hva som skjer blant unge, der vi i senere år har sett en betydelig overlapp mellom de som rapporterer om smerte og/eller mentale problemer, og i intervensjonsstudien HeYoung jobber vi med å finne løsninger for nettopp denne brukergruppen, forteller Britt Elin.

– Noe av det jeg håper vi får til med HeYoung, er at ungdommene klarer å håndtere plagene de får i løpet av livet. Da er det viktig å begynne tidlig, mener Britt Elin.

– Vi har også prosjekter rettet mot spesifikke tilstander i rygg og nakke, på tvers av de tre pilarene fortsetter Margreth. Vi har for eksempel et nytt prosjekt for skoliose hos barn som vi starter på nyåret, der hovedideene er utviklet i samarbeid med voksne skoliosepasienter.  Her har vi blant annet et innovativt prosjekt hvor vi skal lage persontilpassede korsetter med innebygde sensorer. Dette er et utbytte av samarbeidet med både brukere med skoliose og teknologer i CIM. Prosjektet ledes av professor Parisa Gazerani.

NAV-samarbeid

CIM har også et stort samarbeidsprosjekt med NAV for å hjelpe personer som er sykmeldt med en muskelskjelettdiagnose raskere tilbake til arbeidslivet, forteller Margreth.

– MI-NAV-prosjektet har pågått i over fire år, med tre arbeidspakker. Vi har kartlagt litteraturen, og prøvd å finne ut hvordan sykmeldte med muskelskjelettdiagnoser kan returnere raskere til arbeidslivet. I NAV har man hatt stor tro på motiverende intervjuer (MI) som metode, med kursing av sykefraværsveiledere, uten at det har ligget noen evidens til grunn.

– Med midler fra Forskningsrådet fikk vi muligheten til å evaluere effekten av MI-metoden, samt skreddersydd samtaleintervensjon gitt av fysioterapeuter i primærhelsetjenesten, og sammenlignet disse to intervensjonene med vanlig NAV-oppfølging. Vi fant at den skreddersydde samtaleintervensjonen var mer kostnadseffektiv enn vanlig NAV-praksis. Med tanke på alle milliardene samfunnet må ut med, er dette viktige funn, som vi ønsker å forfølge, avslutter hun.

CIM står overfor spennende tider, og deres innovative tilnærming til forskning og samarbeid med andre disipliner gir håp om betydelige fremskritt innen muskelskjeletthelse i fremtiden.

– I bunn er vi jo helsepersonell, med et ultimativt mål om bedre klinisk praksis, både for pasienter og helsepersonell, slik at vi kan bidra til å møte utfordringene som venter, ikke minst i forbindelse med eldrebølgen. Det vil også bli færre unge av oss i arbeidsdyktig alder. Alt dette ligger til grunn når vi designer prosjektene. Det gjelder kort og godt å se hvor skoen trykker, med sikte på mer effektive helseforløp og målrettet behandling for pasientene, ikke minst med tanke på enkeltindividet, presiserer Britt Elin.

– Helsevesenet har alltid arbeidet mot enkeltindividet, men behandlingen har i stor grad vært erfaringsbasert, mens CIM jobber for at den skal bli mer evidensbasert, tuftet både på forskning, erfaring og brukerinvolvering, avslutter hun.

Av Jarle Petterson