Ortopediingeniør Karoline Pedersen lager ortopediske hjelpemidler til pasienter med nedsatt eller tapt funksjon. Det beste resultatet oppnås i samarbeid med pasient, lege og fysioterapeut.
Pedersen kunne ikke bestemme seg for om hun skulle bli fysioterapeut eller ingeniør. Så fant hun et yrke som var en god kombinasjon. Entusiasmen hun viser for faget levner liten tvil om at hun traff blink.
Hver pasient er unik
Samtalen med pasienten er helt avgjørende for hva slags hjelpemiddel som skal lages og hvordan det skal se ut. Ingen pasienter er like, og deres skader og sykdommer arter seg forskjellig. Noen trenger bare å få justert noe som finnes fra før, mens til andre må hun lage noe helt fra bunnen av.
– En pasient behøver en skinne slik at han kan holde en motorsag, mens en annen trenger støtte til håndleddet som gjør at hun kan strikke, forteller ortopediingeniør Karoline Pedersen.
I de tilfellene tar man først en avstøpning av pasienten og lager en «perfect fit».
Hjelpemiddelet skal forbedre eller erstatte en tapt funksjon
En ortopediingeniør lager eller tilpasser et ortopedisk hjelpemiddel som kan være alt fra en protese, sko, såle eller en ortose. Enortose er en skinne som støtter eller retter opp et ledd, eller kompenserer for redusert kraft i ulike muskler.
– Det kan være snakk om pasienter som har mistet muskelkraft eller barn med Celebral Parese som har spastisk muskulatur. Eller det kan være personer med for eksempel artritt som gir smerter og feilstillinger i ledd, forklarer Pedersen.
Det sier seg selv at hjelpemiddelet må være både funksjonelt og behagelig. Men Pedersen mener også at det bør være pent å se på.
Karoline Pedersen
Ortopediingeniør ved Blatchford Ortopedi
«Kunsthåndverk» på bestilling
Hvis ikke pasienten bruker ortosen, er den ikke til særlig nytte. Det betyr at ortopediingeniøren må ta i bruk kreativitet og fantasi i utforming og materialvalg. Materialene som brukes kan være silikon, plast, karbon eller stoff-materiale, og hos revmatikere brukes også mye sølv. Så hvorfor ikke lage noe som ser bra ut?
– Enkelte sølvortoser ser mer ut som smykker når du har dem på fingrene, forteller Pedersen.
– Det kjipeste jeg vet er at pasienten kommer tilbake med et hjelpemiddel som er ubrukt. Et samarbeid med pasienten om utseende, farge og utforming er derfor kjempeviktig.
På spørsmål om hva som er det morsomste hun har laget, forteller hun at hun har begynt å bruke 3D-printer til å skreddersy ortoser.
Fra NAV-vedtak til ortopedisk hjelpemiddel
Ortopediske hjelpemidler finansieres gjennom NAV. Det kan være en langvarig prosess med utredning og behandling hos lege og spesialist før en søknad om et ortopedisk hjelpemiddel blir innvilget. Men når vedtaket er fattet går den videre dialogen direkte mellom NAV og ortopediingeniøren.
Karoline jobber i Blatchford ortopedi i Kristiansand som har flere avdelinger rundt omkring i landet. Videre forteller hun at det i tillegg er 20 ortopediske virksomheter i lande. De som lager og tilpasser hjelpemidlene er ortopediingeniørene og ortopediteknikere på et av disse verkstedene.
Samarbeid gir best resultat
Pedersen blir glad av å se at et ortopedisk hjelpemiddel er utslitt. For det betyr at det er blitt brukt.
– Et hjelpemiddel kan være kjempebra utformet og ha god passform og funksjon. Men hvis pasientene ikke vet hvordan de skal bruke det så hjelper det ingenting, sier Pedersen.
Hun mener derfor at det er viktig at alle involverte samarbeider når en ny pasient trenger et ortopedisk hjelpemiddel.
– Får vi til et godt tverrfaglig samarbeid mellom ortopediingeniør, lege og fysioterapeut som følger opp pasienten på hjemstedet, øker vi sjansen for at hjelpemiddelet brukes riktig, avslutter Pedersen.
Av Christian Geelmuyden
