Østrogen er effektiv behandling for plager i overgangsalderen, men mange tør ikke ta behandling fordi de er redd for bivirkninger.
Mette Haase Moen
Professor emerita, NTNU, gynekolog
De fleste kvinner får symptomer i overgangsalderen når østrogenproduksjonen sterkt reduseres. Typiske plager er hetetokter, nattesvette og dårlig søvn som i gjennomsnitt vedvarer fem til sju år. Med tiden kan det oppstå nye symptomer på østrogenmangel i form av tørrhet og sårhet i skjeden. Cirka en tredel av alle kvinner sterkt plaget.
De fleste kvinner får symptomer i overgangsalderen når østrogenproduksjonen sterkt reduseres. Typiske plager er hetetokter, nattesvette og dårlig søvn som i gjennomsnitt vedvarer fem til sju år. Med tiden kan det oppstå nye symptomer på østrogenmangel i form av tørrhet og sårhet i skjeden. Omtrent en tredjedel av alle kvinner er sterkt plaget.
Omdiskutert behandling
Østrogenbehandling i overgangsalderen har i de siste 20-30 årene vært sterkt omdiskutert. På 90-tallet var det økende begeistring for østrogenbehandling som ikke bare hjalp for hetetokter, men som også beskyttet mot benskjørhet. Det ble dessuten observert at kvinner som brukte østrogen hadde mye lavere risiko for hjerte-karsykdommer. I 2002 ble en stor amerikansk studie om hormonbehandling, Women’s Health Initiative (WHI), publisert. De negative bivirkninger fikk stor omtale, mens de positive effekter knapt ble omtalt. Holdningen til hormonbehandling endret seg fort, og hormonbruken ble kraftig redusert.
Detaljerte analyser av WHI-studien og nyere studier har gitt et mer nyansert bilde av nytte og risiko ved østrogenbehandling. Det er viktig å se på kvinnens alder når hun kommer i overgangsalderen, når hun eventuelt starter østrogenbehandling, og hvilken type behandling som gis.
Livet tilbake
Effekten er østrogenbehandling er udiskutabel; etter kort tid forsvinner symptomene og mange kvinner beskriver at ‘de fikk livet tilbake’. Dessverre vil de fleste få tilbakevendende symptomer når de slutter med behandlingen, uansett varighet, men kanskje kan plagene tolereres bedre når man er eldre? Overgangsalderen inntrer hos de fleste mellom 45 og 55 år, hvor det kan være store krav til kvinnen med hensyn til familie og yrke. Ti år senere kan livet by på mindre utfordringer.
Østrogen har en gunstig effekt på skjelettet og forebygger benskjørhet og brudd. Østrogenbehandling startet tidlig etter menopausen (siste menstruasjon) reduserer forekomst av hjerte- og karsykdommer, en effekt som kan vedvare i flere år etter avsluttet behandling. Østrogen reduserer risiko for diabetes, men den mest fryktede bivirkningen av hormonbehandling er uten tvil brystkreft. Østrogen gir i liten grad økt risiko for brystkreft, og WHI-studien viste overraskende at de som brukte østrogen hadde mindre risiko for brystkreft, enn de som ikke brukte østrogen.
Hormonet gestagen
Nå er det slik at kvinner som har livmoren i behold må ha tilført hormonet gestagen for å beskytte mot østrogenens uheldige innvirkning på livmorslimhinnen. I ytterste konsekvens kan dette føre til livmorkreft. Med gestagen elimineres risikoen, og kontinuerlig tilførsel av gestagen, som tablett eller i form av en hormonspiral, kan beskytte mot livmorkreft. Kombinasjonen av østrogen og gestagen medfører imidlertid økt risiko for brystkreft, men på den andre siden reduserer denne kombinasjonen risikoen for tykktarms- og endetarmskreft. Kvinner som har fjernet livmoren, eller som har en hormonspiral, har ikke behov for gestagen.
Hormon tatt i tablettform må brytes ned i leveren, og det medfører økt risiko for blodpropp og hjerneslag. Dette unngås ved å tilføre hormonet gjennom huden som et plaster eller en spray.
Bedre livskvalitet
De fleste kvinner vil kunne bruke østrogen, men det bør ikke brukes av kvinner som har hatt brystkreft eller blodpropp. Kvinner som er kommet tidlig i overgangsalder, før 40-45 år, anbefales å bruke østrogen, i hvert fall til naturlig overgangsalder. Det er i prinsipp ingen grense for hvor lenge en kvinne kan bruke østrogenbehandling. Jeg har hatt pasienter på over 80 år som har forsøkt å stoppe, men føler seg så mye bedre med østrogenbehandling, og jeg synes de kan fortsette, etter grundig informasjon. Det er ikke enkelt for fastleger å ha innsikt i alle detaljer om hormonbehandling, men kvinnen kan henvises til gynekolog, som vanligvis er godt oppdatert om behandling for klimakterieplager.
Vi må ikke glemme at østrogen gir betydelig bedre livskvalitet for mange kvinner. Det er hovedgrunnen for behandling.
Med rett valg av behandling er det totalt sett liten, eller ingen risiko ved behandling.
Omdiskutert behandling
Østrogenbehandling i overgangsalderen har i de siste 20-30 år vært sterkt omdiskutert. På 1990 tallet var det økende begeistring for østrogen som ikke bare hjalp for hetetokter, men som også beskyttet mot benskjørhet. Det ble dessuten observert at kvinner som brukte østrogen hadde mye lavere risiko for hjerte-karsykdommer. I 2002 ble en stor amerikansk studie om hormonbehandling, Women’s Health Initiative (WHI), publisert. De negative bivirkninger fikk stor omtale, mens de positive effekter knapt ble omtalt. Holdningen til hormonbehandling endret seg fort, og hormonbruken ble kraftig redusert.
Detaljerte analyser av WHI-studien og nyere studier har gitt et mer nyansert bilde av nytte og risiko ved østrogenbehandling. Det er viktig å se på kvinnens alder når hun kommer i overgangsalder, når hun eventuelt starter østrogenbehandling og hvilken type av behandling som gis.
Livet tilbake
Effekten er østrogenbehandling er udiskutabel; etter kort tid forsvinner symptomene og mange kvinner beskriver at ‘de fikk livet tilbake’. Dessverre vil de fleste få symptomer tilbake når de slutter med behandlingen, uansett varighet, men kanskje kan plagene bedre tolereres i en høyere alder? Overgangsalderen inntrer hos de fleste mellom 45 og 55 år hvor det kan være store krav til kvinnen med hensyn til familie og yrke. Ti år senere kan livet by på mindre utfordringer.
Østrogen har en gunstig effekt på skjelettet og forebygger benskjørhet og brudd. Østrogenbehandling startet tidlig etter menopausen (siste menstruasjon) reduserer forekomst av hjertekarsykdommer, en effekt som kan vedvare i flere år etter avsluttet behandling. Østrogen reduserer risiko for diabetes. Den mest fryktede bivirkning av hormonbehandling er uten tvil brystkreft. Østrogen gir i liten grad øket risiko for brystkreft, og WHI-studien viste overraskende at de som brukte østrogen hadde mindre risiko for brystkreft, enn de som ikke brukte hormon.
Hormonet gestagen
Nå er det sik at kvinner som har sin livmor i behold må ha tilført hormonet gestagen for å beskytte mot østrogens uheldige innvirkning på livmorslimhinnen som i ytterste konsekvens kan bety livmorkreft. Med gestagen elimineres risikoen, og kontinuerlig tilførsel av gestagen, som tablett eller i form av en hormonspiral, kan beskytte mot livmorkreft. Kombinasjonen av østrogen og gestagen medfører imidlertid økt risiko for brystkreft, mens denne kombinasjonen reduserer risiko for tykktarms- og endetarmskreft. Kvinner som har fjernet livmoren eller som har en hormonspiral har ikke behov for gestagen.
Hormon tatt i tablettform må brytes ned i leveren, og det medfører økt risiko for blodpropp og hjerneslag. Dette unngås ved å tilføre hormonet gjennom huden som et plaster eller en spray.
Bedre livskvalitet
De fleste kvinner vil kunne bruke østrogen, men det bør ikke brukes av kvinner som har hatt brystkreft eller blodpropp. Kvinner som er kommet tidlig i overgangsalder (før 40-45 år) anbefales å bruke østrogen, i all fall til ‘naturlig overgangsalder. Det er i prinsipp ingen grense for hvor lenge en kvinne kan bruke hormon. Jeg har hatt pasienter på over 80 år som har forsøkt å stoppe, men føler seg så mye bedre med hormon, og jeg synes de kan fortsette – etter grundig informasjon. Det er ikke enkelt for fastleger å ha innsikt i alle detaljer om hormonbehandling, men kvinnen kan henvises til gynekolog som vanligvis er godt oppdatert om behandling for klimakterieplager.
Vi må ikke glemme at østrogen gir betydelig bedre livskvalitet for mange kvinner. Det er hovedgrunn for behandling.
Med rett valg av behandling er det totalt sett liten eller ingen risiko ved behandling.
Mette Haase Moen, professor emerita, NTNU, gynekolog
