Fire av ti diabetespasienter går glipp av synsreddende screening

I Norge lever rundt 270 000 mennesker med diabetes, men hele 40 prosent får ikke den øyeundersøkelsen de har krav på. Nye retningslinjer og moderne teknologi skal nå sikre at flere får tilgang til denne enkle, men svært viktige undersøkelsen som kan forebygge alvorlig synstap.

Diabetisk øyesykdom er en alvorlig komplikasjon som kan føre til synstap hvis den ikke oppdages tidlig nok. Regelmessig screening er derfor avgjørende for å forebygge skader.

– Dette er noe alle med diabetes burde få. Det er en enkel, ufarlig og smertefri undersøkelse som bør gjøres minst annethvert år. Ved å oppdage forandringer tidlig kan vi hindre at pasienten mister synet, sier Maja Gran Erke, klinisk prosjektleder og overlege ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus.

Maja Gran Erke 

Klinisk prosjekt-leder og overlege ved Øyeavdelingen på Oslo universitets-sykehus 

Tidlig oppdagelse er nøkkelen

Professor Goran Petrovski ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus understreker alvoret i situasjonen.

– Statistikken viser at over 77 prosent av dem som har hatt diabetes i mer enn 20 år utvikler diabetisk øyesykdom i en eller annen grad. Derfor er det kritisk at vi oppdager endringer tidlig.

Goran Petrovski 

Professor ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus 

Overlege Erke forklarer at ubehandlet diabetisk øyesykdom kan få alvorlige konsekvenser.

– Hvis vi oppdager forandringer tidlig, kan vi gi forebyggende behandling som stabiliserer tilstanden. Venter man for lenge, risikerer man blødninger i øyet eller netthinneløsning. Da blir behandlingen mer komplisert, og de fleste vil få en eller annen grad av varig synstap, sier hun.

– Diabetisk øyesykdom påvirker cellene i netthinnen. Det kan dannes nye blodårer og blodårer kan lekke, noe som kan gi blødninger og hevelse i makula, som er den delen av netthinnen som gir oss skarpsyn. Mange merker ikke symptomer før sykdommen er kommet meget langt, og da kan det allerede ha oppstått permanent skade, forklarer overlegen. Hun understreker at dette er grunnen til at regelmessige kontroller er så viktige, selv om man ikke merker noen synsproblemer.

KI styrker eksisterende screeningprogram

For å sikre at flere får nødvendig oppfølging, har helsemyndighetene innført nye retningslinjer for screening for diabetisk øyesykdom.

– Alle som får diagnosen diabetes skal henvises til netthinnescreening fra legen sin. Dessverre ser vi at bare 60 prosent får den oppfølgingen de har krav på.

For å effektivisere screeningen tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å analysere øyebildene. Dette er like presist som når en øyelege vurderer bildene, og gjør at vi kan undersøke langt flere pasienter, forteller Erke.

Screeningen tilbys ved alle øyeavdelinger og hos øyeleger over hele landet.

– Hvis du har diabetes og aldri har vært til øyeundersøkelse, eller det er mer enn to år siden sist, bør du be fastlegen din om en henvisning til nærmeste øyelege, oppfordrer Erke.

Bedre system gir bedre oppfølging

– Vi ser allerede positive resultater av økt screening. De siste årene har vi registrert en betydelig reduksjon i antall øyeoperasjoner hos diabetespasienter, forteller professor Petrovski.

Erke påpeker også at screeningen inngår i en helhetlig oppfølging.

– Andre risikofaktorer som høyt blodtrykk eller dårlig regulert diabetes kan øke risikoen for diabetisk øyesykdom. Det er viktig at man samarbeider med for eksempel pasientens fastlege, slik at disse problemene blir håndtert, sier hun.

Sponset av Roche, med uavhengige intervjuobjekter