Rundt fire prosent av alle med astma, har alvorlig astma. Det vil si at de ikke får kontroll over symptomer, eller har hyppige forverringer tross optimal behandling med høydose inhalasjonssteroider og tilleggskontrollere. Det er viktig å utrede vanskelig astma skikkelig. Det er hjelp å få for alle og verktøykassen for behandling har blitt større.
Astma kjennetegnes ved betennelse i luftveiene. Vanlige symptomer er piping eller hvesing, tetthet i brystet, tung pust, hoste og nattlige oppvåkninger med luftveisplager. Ved vanskelig astma har som regel pasientene prøvd høye doser av astmamedisiner uten å få kontroll på sykdommen. Bernt Bøgvald Aarli er overlege ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Han forteller at når en ny pasient kommer til dem, gjør de full utredning.
– Symptomer ved astma er veldig generelle, og andre tilstander kan ofte gi til forveksling likt sykdomsbilde. Tung pust kan jo også skyldes overvekt, dårlig form eller hjertesykdom. Angstanfall gir anfall med tung pust, og nattlige oppvåkninger kan dreie seg om søvnapne, sier Aarli.
Bernt Bøgvald Aarli
overlege ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus
Kan skyldes andre ting
Ofte forverres problemene ved sykdom i øvre luftveier. Rhinitt, som er en betennelse i slimhinnen i nesen, nesepolypper og bihulebetennelse er problemer man ofte har i tillegg til astma.
– Det er ikke uvanlig at pasienten har vanskelig astma når de blir henvist, men at de blir mye bedre etter behandling av øvre luftveier, sier overlegen.
Andre ganger viser det seg at pasienten ikke tar inhalasjonsmedisinene sine riktig, eller at symptomene skyldes uhåndterte allergiplager.
– Har de god inhalasjonsteknikk? Har de forståelse for sykdommen sin og hvordan de skal ta medisinen? Er det noen triggere de kan gjøre noe med selv, som allergi? spør Aarli.
– Når vi har plukket vekk dem som bruker medikamentene feil, som eksponeres for triggere og som har samtidige sykdommer som forverrer astmasymptomene, sitter vi igjen med rundt fire prosent som vi definerer som alvorlig astma, sier han.
Bør ta en astmakontrolltest
Aarli forteller at fastlegen bør bruke et symptomvurderingsskjema med fem spørsmål, kalt astmakontrolltest, for å vurdere hvor god sykdomskontroll pasienten har. Behandlingen trappes opp eller ned avhengig av sykdomskontroll.
– Pasienter som trenger tabletter med kortikosteroider fast, eller som hyppige kurer for å få sykdomskontroll, bør henvises til lungespesialist. Et overforbruk av kortikosteroider er ikke ønskelig. De har mange alvorlige bivirkninger, som vektøkning, benskjørhet og høyt blodtrykk, sier Aarli.
80 prosent blir bedre
– I de senere år har det vært store fremskritt innen behandling av personer med alvorlig eosinofil astma. 80 prosent av dem som blir satt på denne behandlingen, blir bedre, og det ser ut til at kanskje så mye som 20 prosent går i full remisjon. Målet med behandlingen er å få sykdomskontroll og å få ned bruken av kortikosteroider. Mange opplever å kunne trappe ned medisinene betraktelig. Jeg har også opplevd pasienter som har sluttet helt med øvrige astmamedisiner, men det er ikke anbefalt, sier Aarli.
Omtrent 20 prosent av pasientene som prøver denne behandlingen, oppnår ikke den bedringen man ønsker.
– Jeg har pasienter som har hatt astma i mange tiår med betydelige plager. Når man har vært syk så lenge, kan det gi kroniske forandringer hvor det ikke lenger er mulig å bli symptomfri, sier han.
Viktig å behandle tidlig
Nettopp derfor er det viktig å diagnostisere og behandle astma tidlig. Hvis man går for lenge med en kronisk inflammasjon i lungene, kan dette gi varige endringer i luftveiene, bronkialveggene blir tykkere og mer hyperreaktive. Bronkialveggene kan også bli utposede, såkalte bronkiektasier, og dette gir økte slimplager, hoste og risiko for infeksjoner. Astma som har stått lenge, kan oppføre seg som en kols.
– Derfor er det viktig å oppsøke lege og få god hjelp tidlig. Vi ønsker spesielt å få henvist astmapasientene som må ha tablettbehandling med kortikosteroider, sier Aarli.
Av Marte Frimand
