Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM) knytter sammen fagmiljøer, deler kompetanse og skaper arenaer som bidrar til at biologisk kunnskap kan utnyttes best mulig og til beste for pasientene.
– NorPreM er en del av spesialisthelsetjenesten og vi jobber for alle fagområder som har behov for støtte når de tar i bruk mer persontilpasset medisin. De ulike fagområdene kan komme med forslag til NorPreM om utfordringer de møter ved implementeringen av persontilpasset medisin, eller presisjonsdiagnostikk som egentlig er et bedre begrep. Vi jobber også med alt fra kompetanseheving til identifisering av flaskehalser. Formålet vårt er å legge til rette for en styrking av fagkunnskap og god og trygg persontilpasset behandling av pasientene våre – og at tilgang til persontilpasset medisin er uavhengig av bosted, forklarer Hege Russnes som er overlege i patologi, forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og nasjonal leder av NorPreM.
Nøkkelen er mer kunnskap om den enkelte pasient
I persontilpasset medisin er man avhengig av betydelig mer kunnskap om pasienten og- eller sykdomsprosessen for å kunne gi en behandling og oppfølging som er mer tilpasset og presis. Det forskerne og legene trenger er først og fremst biologisk kunnskap.
– Det får vi takket være de siste tiårenes utrolige teknologiske utvikling både innen genanalyse, proteinanalyse og celleanalyser, men også gjennom avanserte bildeanalyser og vevsanalyser. I dag benytter vi mye mer detaljerte data om pasientenes sykdom. For eksempel blant kreftpasientene kan vi nå påvise forandringer i nesten alle genene i en kreftsvulst, det er viktig siden svulstene kan ha en litt forskjellig sammensetning fra pasient til pasient. Disse dataene gjør det mulig for oss å rådgi bedre hvilke behandlingsvalg den enkelte pasient bør få, sier Russnes.
De første studiene innen presisjonsdiagnostikk for kreft kom i gang for over 20 år siden, og gikk ut på å bruke moderne sekvenseringsteknologi som gjør det mulig å analysere genene (dvs. DNA og/eller RNA) for å avdekke hvilke forandringer kreftcellene har. Denne teknologien ble dramatisk forbedret etter årtusenskiftet.
– Teknologiendringen for genanalyser medførte at vi kunne kartlegge mye mer detaljert hvilke endringer pasientene hadde i akkurat sin svulst, og bruke disse dataene for å tilpasse behandlingen. Arbeidet krever avansert dataanalyse og stor regnekraft, nå ser vi også konturene av at vi etter hvert kan dra nytte av KI-baserte verktøy, men her gjenstår det fortsatt mye arbeid, understreker Russnes.
NorPreM som pådriver og tilrettelegger
Foreløpig har NorPreM hatt størst aktivitet på kreftfeltet, innen sjeldne sykdommer og innen mikrobiologi, fagområder som var spesielt løftet frem i den første perioden til den nasjonale strategi for persontilpasset medisin (2017-2022).
– Vi har både små nettverk og store nettverk av fagfolk som samarbeider nasjonalt. Dette er nyttig og verdifullt siden den reviderte nasjonale strategien for persontilpasset medisin 2023 – 2030, nå fordrer at vi ikke bare bruker ressurser på de største fagområdene, men også på andre og langt mindre fagområder. I disse nettverkene erfarer vi at personlige initiativ, faglig samhandling og deling av kompetanse bidrar til å endre helsetjenesten. Med andre ord bidrar ikke NorPreM med de konkrete analysene i laboratoriene, men til å skape bedre samarbeid for å få mer presisjonsdiagnostikk og å utnytte ressursene i helsetjenesten bedre.
– I tillegg jobber vi på informasjonssiden både i helsevesenet, mot myndigheter og mot befolkningen for øvrig. Vi ønsker at flere kan lære mer om dette feltet for å skape en større forståelse om hvilke muligheter og begrensninger som finnes, avslutter Hege Russnes.