En mer målrettet behandling gir bedre prognose og økt livskvalitet for blodkreftpasienter.
Blodkreft er en samlebetegnelse på kreft som oppstår i blodet eller benmargen. Det finnes 14 hoveddiagnoser som igjen kan deles inn i flere undergrupper. Kreftbehandlingen vil derfor variere fra pasient til pasient, avhengig av diagnose, hvor langt kreften har kommet og individuelle forskjeller som alder, helsetilstand og andre faktorer.
– Sykdomsforløpet vil være forskjellig selv for pasienter samme diagnose, og derfor er det viktig at sykehusene har de beste spesialistene og den beste teknologien som finnes, for kunne å avgjøre hvilken behandling som er best og når man må begynne behandlingen, for eksempel stamcelletransplantasjon, sier Olav Ljøsne, styreleder i Blodkreftforeningen.
Avansert behandling
Dagens teknologiske fremskritt har heldigvis gjort det enklere å utføre store og omfattende undersøkelser innenfor områder som klinisk forskning, altså utprøving av medisin på pasienter. Dette er avgjørende for å utvikle en mer målrettet behandling.
– Dette er veldig avanserte behandlinger som går på kombinasjoner av medisiner, forsøk på å utvikle nye og tilnærming til menneskekroppen, og da særlig blodet eller benmargen hvor blodet produseres. Jo bedre og mer presise analyser som foreligger, desto bedre grunnlag for å utvikle og bruke ny medisin, sier Ljøsne.
Bedre prognose og økt livskvalitet
Fordelen med mer persontilpasset medisin, er at den er livsforlengende og forbedrer livskvaliteten til pasienten.
– Det vil skape et bedre liv for disse menneskene. For mange så betyr det at de vil kunne fortsette i arbeid og klare seg uten hjemmehjelp og NAV-støtte.
Det er også bedre for de pårørende og samfunnet generelt hvis pasienten er i stand til å leve normalt, gjøre daglige sysler, gå på jobb og betale skatt.
– Så med andre ord er ikke denne medisinen så dyr som myndighetene vil ha det til, hvis man begynner å regne på de totale kostnadene, sier han.
Bør bli mer individuelt tilpasset
Ifølge Ljøsne er dagens kreftbehandling for mye basert på pakkeforløp godkjent av Helsedirektoratet, og for lite individuelt tilpasset.
– Alle pasientene som får en blodkreftdiagnose bør underlegges diagnostisering og medisinplanlegging ved et universitetssykehus. Og det lokale sykehuset som skal behandle kreften, bør jobbe tett sammen med universitetssykehuset. Da begynner ting å fungere og da vil universitetssykehuset ha en bedre oversikt over klinisk utprøvning, avslutter Ljøsne.
