– Jeg har ikke bare vært med for meg sjøl. Dette kommer også andre i samme situasjon til gode, sier Terje Lindstad.
Det var en vårdag i 2005, jeg var på en malejobb nede på Kapp, ante fred og ingen fare. «Kan du ta med deg arbeidsveska og komme en tur», ringte legen og spurte. Jeg dro, men satte igjen veska, regna med å være snart tilbake.
Ett år tidligere hadde bedriftslegen påpekt at jeg hadde en kul i lysken. Nå sa fastlegen at det var kreft i den kulen. Lymfekreft, Non-Hodgkin lymfom. På Radiumhospitalet fikk nærmere detaljer, og beskjed om at det ikke fantes noen mulighet til å bli frisk.
Kulen ble fjernet. Men så dukket det opp nye kuler flere steder, i lysken, i armhulene …
Gjennom de neste 14 åra var jeg av og på behandling, att og fram til Radiumhospitalet og sykehuset på Gjøvik.
Jeg har vært med i flere kliniske studier. I en av dem ble det satt sprøyter i flere av lymfeknutene. Det skulle stimulere immunforsvaret sånn at kreften gikk tilbake, uten cellegift. Men i 2014 var det ingen vei utenom cellegiften, og i 2016 måtte jeg gjennom en stamcelletransplantasjon.
I ett år etterpå gikk det bra, men på toårskontrollen var kulene tilbake igjen. Og selv om min kreft ikke er den aller mest aggressive typen, så kunne den utvikle seg til å bli det.
Blant de første i landet
Så kom sommeren 2019, og jeg ble den fjerde pasienten, i en rekke på til sammen seks her i Norge, som fikk delta i den internasjonale ELARA-studien med såkalt CAR T-celleterapi, ledet av Arne Kolstad.
På Radiumhospitalet tappa de blod fra meg og sendte det til et laboratorium i Frankrike. Der ble det i sju uker, mens jeg ble hjemme.
Dette er avanserte greier, men legen har gitt meg en forklaring det er mulig å forstå: Det de gjorde med immuncellene i blodet mitt der nede i Frankrike, var å «sette øyne» på dem, slik at de kunne oppdage kreftcellene.
Ved å ta ut pasientenes immunceller, tilføre dem et spesielt gen og sette dem inn igjen, blir de i stand til å jakte på kreftcellene. Da jeg ble erklært frisk, måtte jeg spørre hvor det var blitt av disse immuncellene nå.
De ligger der latent, på vakt, var svaret jeg fikk. Det er betryggende.
Kliniske studier kommer mange til gode
Jeg har fått mer enn 60 strålebehandlinger. Jeg har tolv hull i ryggen etter beinmargsprøver. Det har vært et kjør til tider, men til slutt har jeg blitt bra. På en måte var det flaks at jeg ble sjuk akkurat da, sånn at jeg fikk plass i den studien.
Min historie viser at forskning nytter. Jeg er glad for at jeg har sagt ja hver gang jeg har blitt spurt om å være med på utprøvende behandling. Det har i sannhet kommet meg til gode, og vil utvilsomt også komme andre i samme situasjon til gode. Jeg har gått fra å ha uhelbredelig kreft, til å bli helt frisk. Det er stort, og jeg er evig takknemlig. En spesiell takk til Arne Kolstad og alle andre gode hjelpere, som har gjort dette mulig.
Snart tror jeg de greier å hjelpe alle med denne behandlinga.
Fakta om kliniske studier
I kliniske studier blir nye behandlingsmetoder prøvd ut på mennesker på en nøye kontrollert og systematisk måte. All ny behandling testes ut i kliniske studier, både nye medisiner og nye behandlingsmetoder innen kirurgi og strålebehandling. Kliniske studier har som mål å finne ut om legemidler eller andre behandlingsmetoder er sikre og har god er effekt. Det pågår stadig kliniske studier på kreft som det er mulig å delta i. Les mer om kliniske studier på kreftforeningen.no eller ta kontakt med Kreftforeningens rådgivningstjeneste på telefon 21494921.
