16 000 nordmenn har en blodkreft-diagnose, men de siste 30 årene har behandlingen gjort sjumilssteg. Likevel er det en svært tøff beskjed å få. Mye avhenger av kommunikasjon.
– De fleste som får en blodkreft-diagnose, får kunngjort en diagnose de aldri har hørt om før, så det er viktig at legene snakker grundig med pasienten, gjerne sammen med sykepleier. Det hjelper alltid å forklare hva diagnosen går ut på, sier Olav Ljøsne, styreleder i Blodkreftforeningen.
Olav Ljosne
Styreleder i Blodkreftforeningen
– Typisk vil pasienten spørre om egne fremtidsutsikter, og om behandlingen som venter. Svarene er sterkt varierende, fra sykdomsbilde til sykdomsbilde. Alfa og omega er uansett en personlig samtale med pasienten, med pårørende involvert.
– Ha med en venn
– Diagnoseøyeblikket kan være vanskelig, men allerede da skal legen oppfordre til å ha en nærstående med, både i den innledende og i fremtidige samtaler. Dette er en komplisert materie, og når man får diagnosen, kan det være lett å stenge helt av. Da er det avgjørende å ha med en annen som lytter. Mitt råd, både til pasienter og helsepersonell, er å oppfordre en nærstående til å delta i alle konsultasjonene.
Ifølge Ljøsne er det nesten umulig å få pasienten til å ta alle implikasjoner inn over seg.
– Det er komplisert, men legen skal presentere den enkleste og beste tilnærmingen. Noen av diagnosene er ekstremt individuelle, så legen må ta seg god tid til å kartlegge status for den enkelte pasient. Men å dekke alle aspekter krever mye tid under utredning på sykehuset, så det kan være lurt å fortelle pasienten at det kommer mer informasjon etter hvert, forteller han.
Ingen fasttømret fasit
– Samtidig påhviler det legen ansvar om å forklare pasienten betydningen av å gå i gang med behandlingen så fort som mulig, om det er kritisk. I andre tilfeller kan det være bedre å følge utviklingen nøye, kanskje endog uten annen behandling. Det fins ingen fasttømret fasit. Det er det viktig at legen er åpen om. Vi blir kontaktet av pasienter som ikke mottar medisin, der behandlingen simpelthen handler om overvåkning. Løsningen er så mye informasjon som mulig.
– Det er viktig at nødvendige ressurser i helsetjenesten er tilgjengelig for pasienten, også for dem som ikke trenger umiddelbar behandling. I likepersons-arbeidet vårt prøver vi å finne pasienter med like diagnoser, som kan være samtalepartnere for hverandre. Det har vist seg som et svært godt alternativ til «Doktor Google».
– Generelt vil jeg si at blodkreft-pasienter følges veldig godt opp i spesialisthelsetjenesten. I mange tilfeller er det ikke mulig å se at en person har blodkreft. Da kan det være vanskelig å få folk i omgangskretsen til å skjønne hvorfor man er sliten under behandling. Det er viktig at vi forstår at denne gruppen ikke kan yte maksimalt. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre.
Blodkreftforeningen er en landsomfattende organisasjon for personer som har eller har hatt en blodkreftrelatert sykdom, samt pårørende til disse.
Av Jarle Petterson
