Madeleine bruker blogg som verktøy for refleksjon over egen sykdom, og hjelper samtidig andre kreftsyke med håp og inspirasjon.A
«Du jobber hardt, men ikke hardt nok. Jeg jobber hardere, og derfor har du ingen makt over meg. Uansett hva du prøver på, vil jeg slå tilbake hardere. Du kan ikke knekke meg, for jeg er ikke redd for deg. Utrolig nok».
Da Madeleine Skillebekk (20) oppdaget en kul under hennes venstre arm i november i fjor tenkte hun ikke nevneverdig over det. Men da den ene kulen ble til flere kuler, ble hun i januar henvist til ultralyd og CT, som påviste kreft i den unge jentas kropp.
— Jeg ble diagnostisert med Hodgkings Lymfon, en kreftsykdom som legen fortalte at jeg ville overleve og bli frisk av. Men der andre kanskje likevel tenker tanken «jeg skal dø» idet legen gir deg kreftbeskjeden, tenkte jeg heller hva jeg skulle fortelle mine nærmeste, og hvordan kreften ville påvirke dem, sier Madeleine.
Fant lite informasjon
Da Madeleine ikke fant tilstrekkelig informasjon, spesielt i henhold til pasienthistorier, tenkte hun at hun selv skulle dele sine egne historier. Lite visste hun da at hennes nyoppstartede blogg skulle få nasjonal oppmerksomhet, og gi inspirasjon til andre kreftsyke.
— Jeg var nysgjerrig, og ønsket å finne beroligende informasjon om krefttypen min. Spesielt søkte jeg etter historier som kunne gi meg en liten pekepinn på hva jeg selv skulle oppleve, men jeg fant egentlig veldig få historier jeg kunne relatere meg til – og faktisk ganske lite informasjon generelt. Dermed bestemte jeg meg for å starte med å skrive disse historiene selv, sier Madeleine.
— Mange av vennene mine, og selvfølgelig familien min spurte meg hver dag hvordan det gikk med meg, og da fant jeg det også lettere å skrive tilbake til dem via bloggen, både for å besvare og oppdatere mine nærmeste, men kanskje mest for å kunne bidra til hjelp for andre i samme situasjon som meg, legger hun til.
«Du er så urettferdig. Så utrolig urettferdig. Du bryr deg ikke om meg. Du bryr deg faktisk ikke om noen. Det er det samme for deg hvem jeg er. Det eneste som er viktig for deg er å ødelegge. Ødelegge kroppen min. Ødelegge livet mitt».
Åpen om hårtap
I tillegg til å skrive inspirerende innlegg om livet med kreft, har Madeleine også brutt ned tabubelagte temaer som kropp og hårtap.
— Jeg trodde først det ikke skulle bli så ille. Jeg innbilte meg en situasjon som jeg skulle takle helt fint. Men hårtapet viste seg å være noe av det verste med kreften. Plutselig ble jeg behandlet på en annen måte av de rundt meg, og plutselig kunne jeg ikke kjenne igjen det jeg så i speilet. Det var mange inntrykk som ga psykiske avtrykk, forteller Madeleine.
— Det var ekstremt tøft i starten. Da ville jeg helst ikke gå uten parykk, men jeg fant etter hvert ut at det var akkurat det jeg trengte å gjøre for å møte spøkelset mitt. Jeg måtte bare innse fakta, og komme til enighet med realiteten. Jeg ble tøffere av det, sier Madeleine.
Slo kreften
Etter 12 runder med cellegift er Madeleine i dag kreftfri. Nå gleder hun seg til å kunne ta kontroll over livet sitt igjen, og komme seg tilbake til studiene og jobb.
— Livet mitt har blitt satt på vent i løpet av dette halvåret. Mens mine venner har kost seg på fester, vært på jobb og egentlig bare levd, har jeg måttet sitte og se på fra sidelinjen. Nå blir det annerledes. Fra oktober til desember skal jeg ta igjen hjemmesykepleien, før jeg begynner på mitt tredje år til høsten neste år. Nå er det endelig min tur igjen, avslutter Madeleine.
