Henrik Erichsen fikk diagnosen benmargskreft for tre år siden, men ingen av de behandlingene han har fått ser ut til å ha noen særlig effekt. 58-åringen fra Halden gjør imidlertid alt han kan for å holde på det gode humøret.
Høsten 2014 gikk Henrik til fastlegen fordi han haltet og hadde vondt i ryggen. Da ble han først sendt til fysioterapi og naprapat, men ingenting hjalp.
– Etter en lang periode med ulike behandlinger kom jeg tilbake til fastlegen hvor det ble tatt flere prøver. Det viste seg at senkningen var litt høy, og derfor ble jeg sendt til sykehuset i Østfold hvor de tok MR og fant en åtte centimeter lang grå flekk på hofta. Legen fortalte at det var en tumor, og etter en stund fikk jeg beskjed om at jeg hadde myelomatose, eller beinmargskreft. Legen sa også at jeg ikke burde google for mye på denne sykdommen, for fremtidsutsiktene var ikke så gode på det man fant på nett, men at det hadde skjedd mange fremskritt, forklarer Henrik.
Mange spørsmål
Det var tøft og kjentes veldig uvirkelig både for Henrik og kona å få kreftdiagnosen. Han hadde jo tross alt bare hatt vondt i ryggen og hofta, men nå hadde han plutselig en kreftdiagnose.
– Legen var flink, tydelig og kunnskapsrik, så jeg fikk stor tillit til at det han satte i gang var den riktige behandlingen, fortsetter Henrik.
Det er vanlig å behandle myelomatose med autolog stamcellebytte, eller HMAS, en behandling som nærmest nullstiller kroppen:
– Denne behandlingen er veldig hard, så det krever blant annet at du trener deg opp igjen etterpå. Mange lever godt i mange år og holder seg friske lenge etter en slik behandling, men allerede sommeren etter begynte verdiene å stige igjen hos meg, fortsetter han.
Prøver å være positiv
Den aller vanskeligste perioden som Henrik har hatt i løpet av sykdomsforløpet var da han fikk beskjed om at han måtte ta HMAS for andre gang.
– Da syntes jeg synd på meg selv og følte at dette var veldig urettferdig, for en slik behandling medfører en stor belastning, men den litt depressive perioden varte heldigvis ikke så lenge. Min overlevelsesmetode er å prøve å være positiv og å glede meg over det jeg kan. Da jeg lå på sykehuset i 2015 gledet jeg meg for eksempel til å bli med på avslutningsfesten til sønnen min i Italia. Da brukte jeg lang tid på å planlegge reisen i detalj, hvordan vi skulle kjøre gjennom Tyskland og resten av Europa. En annen ting som jeg så frem i mot var bryllupet til den andre sønnen min, forteller han.
En aktiv kar
I yrkeslivet var Henrik veldig aktiv. Han arbeidet blant annet med smarte energiløsninger og telekom mens han var elektroingeniør. Noen år drev han også en bilforretning, men han har ikke kommet tilbake til yrkeslivet etter at han fikk kreft.
– Jeg pleide å være veldig aktiv på fritiden også, blant annet spilte jeg golf. Det har jeg også gjort etter at jeg ble syk. Både i 2016 og i 2017 gikk jeg 18 hull på golfbanen, men i år har jeg bare gått en halv runde. Sykdommen går utover det fysiske, angriper skjellettet og da blir det veldig vondt å gå.
PÅ GOLFBANEN: – Både i 2016 og i 2017 gikk jeg 18 hull på golfbanen, men i år har jeg bare gått en halv runde. Sykdommen går utover det fysiske, angriper skjellettet og da blir det veldig vondt å gå, sier Henrik Erichsen. Foto: Privat
Berømmer det norske helsevesenet
Henrik har vært mange ganger på Oslo Myelomatosesenter hvor han har deltatt på flere studier slik at han får tilgang til de aller nyeste medisinene, men dessverre er det ingen av dem som har virket særlig godt. Henrik er allikevel godt fornøyd med oppfølgingen.
– Det er lurt å benytte seg av det fagmiljøet som finnes i Oslo, og jeg er imponert over hvor godt samarbeidet mellom myelomatosesenteret og lokalsykehuset fungerer. Legene på myelomatosesenteret reiser rundt i verden og opparbeider seg helt fersk kompetanse om de aller nyeste og beste behandlingsformene. I det hele tatt opplever jeg at det norske helsevesenet er helt fantastisk, og jeg treffer mange hjelpsomme og hyggelige mennesker.
– Det verste er vel egentlig at jeg måtte slutte å jobbe, for jeg føler at jeg har mye kompetanse jeg ikke får brukt. Ellers har jeg egentlig slått meg til ro med at jeg får den beste behandlingen som finnes og derfor prøver jeg å være blid og fornøyd, kose meg med familien og for eksempel glede meg over at jeg nettopp har blitt bestefar til en liten gutt.
