I Norge blir prostatakreftpasienter som går på hormonbehandling fulgt opp av fastlegen, ikke av spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig at både fastlege og pasient følger nøye med på prøvesvar og symptomer, og vet når det er på tide å henvises videre til spesialist.
– Jeg pleier å si at pasienten må kunne like mye som legen sin. De må følge med på prøvesvar og vite så mye som mulig, sier Andreas Stensvold, onkolog og avdelingsleder ved kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold.
– Ved spredt sykdom, er det bedret livskvalitet som styrer vår behandling. At pasienten skal leve lenge er et sekundert mål, sier onkologen, og legger til at man har tre muligheter ved spredning:
– Det er jevnlig å sette sprøyter med hormoner som stopper produksjonen av testosteron, ta en tablett daglig som hemmer opptak av testosteron eller å fjerne testiklene. Det er snakk om kastrering, enten kjemisk eller kirurgisk, sier Stensvold.
Men for en del menn er det psykisk tøft å fjerne tekstilene. Da er hormonsprøyter et alternativ. Pasienten kan velge om de ønsker å få satt sprøyten hver måned, hver tredje måned eller hver sjette måned.
Viktig å følge nøye med
Det er også viktig at fastlegen tar en blodprøve og måler PSA hvert 3. – 6. måned når pasienten står på hormonbehandling. PSA står for prostataspesifikt antigen, og produseres i prostatakjertelen. Dersom PSA stiger, kan det være tegn på spredning.
– Prostatakreft er en hormonsykdom, og ved å fjerne det mannlige hormonet testosteron, vil mange av kreftcellene dø. Men bare de hormonsensitive cellene. De som ikke er hormonsensitive, fortsetter å vokse. Kreftcellene er også lurere enn behandlingen, så før eller siden vil hormonene slutte å virke. Da stiger ofte PSA, og pasienten skal henvises til urolog eller onkolog for videre utredning, sier Stensvold.
– Dersom man ikke følger nøye med, kan sykdommen spre seg og pasienten kan bli veldig syk. Da må vi få satt inn tiltak tidlig slik at man unngår at sykdommen sprer seg enda mer og at det blir veldig alvorlig, sier han videre.
Kan ha spredning med lav PSA
Men her er det er viktig å følge godt med. For pasienten kan nemlig ha symptomer på spredning selv om han har lave PSA-verdier.
– Hvis pasienten blir dårligere selv om PSA og testosteronnivå er lavt, skal pasienten likevel henvises videre. Når blodprøven og almenntilstanden ikke stemmer overens, skal man alltid henvise. Når hormonbehandlingen slutter å virke, har man fortsatt mange behandlinger å tilby, sier Stensvold, og understreker at selv om hormonsprøyten mister effekt, skal pasienten likevel fortsette å få sprøyten.
Mange nye behandlinger
– For 10-15 år siden, hadde vi ikke så mye annen behandling å tilby når PSA begynte å stige og hormonsprøytene sluttet å virke. Men det har heldigvis endret seg. I dag kan vi tilby for eksempel hormontabletter, cellegift, strålebehandling eller målrettet behandling, sier Stensvold.
Men det er det ikke alle fastleger som vet. Derfor er det viktig at fastlegene får kunnskap.
– Og det er viktig at pasienten selv også vet at det finnes videre behandling, og at han følger med på prøvesvar og symptomer og krever henvisning til spesialist når han tror det er på tide, sier Stensvold.
Pasientens ansvar
Stensvold forteller at det også er viktig at pasienten tar ansvar for egen helse og er bevisst på livsstilen sin.
– Mange får en veldig appetitt av hormonsprøytene, og det er lett å legge på seg. I tillegg fører sprøytene til at man mister muskelmasse og at man får kvinnelige former. Man skal ikke gå på noen diett, men man må være bevisst på kostholdet. Jeg anbefaler også at man trener, sier Stensvold, og legger til:
– Disse pasientene har økt risiko for å utvikle beinskjørhet. Det kan man motvirke med trening.
Fakta:
- Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn.
- Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge.
- I 2018 fikk 4848 menn prostatakreft.
- Man regner med at antall tilfeller av prostatakreft vil øke med godt over 40 prosent frem mot år 2030, til totalt over 7000 rammede hvert år.
- Rundt 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre. I 2018 var det 45 menn under 50 år som fikk sykdommen, kun én av disse var under 45 år.
- Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, lever fortsatt 94,5 prosent.
- Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft og andre ikke. Men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.
- Menn fra familier der tre slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 60, bør vurderes for om de kan ha en økt risiko for prostatakreft.
- Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer.
- Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som treg vannlating, tynn og svak urinstråle og vansker med å tømme urinblæren fullstendig.
Kilde: Kreftforeningen
