Med riktig og tidlig diagnose kan pasienter med leukemi og blodkreft få god behandling. Hva slags behandling som trengs, varierer mye fra tilfelle til tilfelle.
Det å få en kreftdiagnose er skremmende for de fleste, og veldig
mange går hjem fra legen og søker opp informasjon på Google. Der er
informasjonen lett tilgjengelig, men dessverre ikke alltid helt korrekt.
–
Slik er det også for dem som får blodkreft, og ofte kan informasjonen
være utdatert. Det har skjedd mye de siste årene, sier leder i
Blodkreftforeningen, Olav Ljøsne.
Store forskjeller
For Blodkreftforeningen er det viktig å være der for dem som trenger informasjon om sin diagnose.
– De fleste som får leukemi vet lite om hva diagnosen faktisk innebærer, sier Ljøsne.
Han forteller at blodkreft består av rundt 14 diagnosegrupper, og at det er veldig individuelt hvordan sykdommen arter seg.
– Det å få snakke med en likeperson om erfaringer, livet med sykdommen, medisiner og møter med sykehuset betyr mye for mange, sier han.
Foreningen sørger for god informasjon både på nett og papir, for Ljøsnes erfaring er at mange setter pris på å ha noe å bla i og dele med pårørende i en slik situasjon.
Olav Ljøsne
Leder i Blodkreftforeningen
Foto: Ali Hamza
Tidlig diagnose
For at behandlingsforløpet skal bli så godt som mulig, er det viktig med tidlig diagnose.
– Hvis du har mistanke om at du har blodkreft, skal du snakke med legen om dette og få tatt de nødvendige testene. Det er et par tusen i året som får blodkreft i Norge, og det er derfor ikke den første diagnosen fastlegene tenker på når de har pasienter med diffuse plager, sier han.
Det er avgjørende at man så sendes til spesialist, for der er det mye og god kompetanse.
– Noen bør sendes rett til universitetssykehusene, mens andre kan få behandling hos en hematolog på et mindre sykehus, sier Ljøsne.
Sent svar
Alle tilfeller av blodkreft kan ikke kureres, og all behandling skjer med medisin.
– Det å få vite at man har uhelbredelig kreft er vondt, samtidig er det godt å vite at det skjer mye på forskningsfronten.
Han understreker at mye har skjedd de siste ti årene med ny behandling som forlenger livet. Han skulle ønske godkjenninger eller avslag på søknader om nye medisiner kom raskere i Norge, og at ikke antatt livslengde på pasientene og pris var så avgjørende.
– Selv om gjennomsnittsalderen på dem som blir syke er høy, er det også 30-40-åringer som får blodkreft. De kan ha et langt liv foran seg, sier han.
Digitale møter
Koronatiden har vært utfordrende for mange blodkreftpasienter, som ofte har dårlig immunsystem.
– De må på sykehuset for å få behandling, men samtidig vil de holde avstand fra andre. Det å følge opp avtalene med helsevesenet er imidlertid viktigere enn å holde seg inne i frykt for å få korona, sier han.
I Blodkreftforeningen har de i år i større grad satset på digitale møter, men Ljøsne vet at ikke alle syns dette er et like godt tilbud.
– Gjennomsnittsalderen til medlemmer er høy, og det er ikke alle som føler seg komfortable med digitale verktøy. Likevel har vi hatt godt oppmøte på våre arrangementer, sier han.
Av Katrine Andreassen
