I dag får nesten alle lungekreftpasienter med spredning behandling med immunterapi. Mange har veldig god nytte av det, medisinene tåles godt, og gir stort sett få bivirkninger.
– Vi er veldig glade for det store fremskrittet som har vært i behandlingen av lungekreft de siste årene, sier Åslaug Helland. Hun er spesialist i onkologi, forskningsleder ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo.
– Samtidig er det noen som ikke har så god nytte av immunterapi. Da må vi prøve å finne ut hvorfor, sier hun videre.
Immunterapi er en behandling der man aktiverer pasientens eget immunforsvar, slik at det klarer å identifisere og angripe kreftceller.
En av de fire store krefttypene
Lungekreft er en alvorlig sykdom, og en av de fire store krefttypene, sammen med brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Mange kjenner noen eller vet om noen som har fått lungekreft.
– Studier tyder på at lungekreft er ansvarlig for flere tapte leveår enn brystkreft, prostatakreft og tarmkreft til sammen. Vi vet ikke helt hva som forårsaker lungekreft utenom røyking, men vi vet at forurensning og radon også er risikofaktorer, sier Helland.
Åslaug Helland
Spesialist i onkologi, forskningsleder ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo.
Mutasjoner i genene
De som har røyket og som får lungekreft, får det som regel i høy alder. Men sykdommen kan også ramme yngre aldri-røykende pasienter, helt ned i 30-årene.
– Kreft er uhemmet celledeling, og hos noen vet vi at det er spesifikke mutasjoner eller genforandringer som driver kreften. De som får lungekreft i ung alder, har ofte flere mutasjoner i genene som slår på celledelingen, sier Helland.
EGFR-mutasjon er en mutasjon som gjør at celler kontinuerlig deler seg og blir til en kreftsvulst. Dette er en type lungekreft som oftere oppstår hos ikke-røykere, og hos yngre pasienter.
Stor norsk kreftstudie
Helland er leder av Impress-studien. Det er en nasjonal klinisk kreftstudie, der målet er at pasienter skal få tilgang til ny kreftbehandling basert på molekylære forandringer i kreftsvulsten. Studien inkluderer alle krefttyper, der standard behandling har sluttet å virke. Diagnostikken er en del av det offentlige helsevesenet.
– Det kommer stadig nye medisiner som retter seg mot genforandringer i kreftceller. For at pasienten skal få nytte av disse medisinene, må vi sjekke kreftcellene og undersøke genforandringene som medisinen virker mot. I dag undersøker vi over 500 kreftgener som del av denne diagnostikken, sier Helland.
Fra 8 til 20 medikamenter
Siden studien startet i 2021, har 700 pasienter blitt vurdert til diagnostikken. Rundt en fjerdedel har fått tilbud om behandling i Impress og rundt ti prosent har fått tilgang til nye medisiner i spesifikke program. Studien samarbeider med legemiddelindustrien, som gir gratis legemidler for å behandle pasientene. Da Impress startet i 2021, hadde de åtte medikamenter til disposisjon. I dag har de 20.
– Hos noen finner vi ikke legemidler som matcher. De som ikke får behandling i Impress eller andre studier, er allikevel stort sett glade for å ha blitt vurdert. Da har vi i alle fall forsøkt, og vi har snudd hver stein, sier Helland.
Alle sykehus i Norge med kreftavdeling, deltar i studien. Det mener Helland er viktig, slik at pasientene kan få behandling der de bor.
– Det har også ført til at vi har blitt kjent med kolleger i hele Norge, og det er etablert et godt nettverk. Vi har lært masse gjennom dette arbeidet, sier hun.
