Verdens helseorganisasjon anslår at 18,1 millioner mennesker fikk kreft og 9,6 millioner døde av ulike kreftsykdommer i 2018. Kreft er en av de største dødsårsakene i verden.
På toppen av disse svimlende tallene venter vi oss en sterk økning i antallet krefttilfeller fram mot 2030 – rett og slett fordi vi mennesker lever lengre. Derfor blir det desto viktigere å stå sammen mot kreft!
For oss som jobber for å få bedre behandlinger og bedre liv for kreftpasienter, er det en god nyhet at stadig flere lever med kreft. Det betyr at flere og flere overlever kreftsykdom. Omtrent 70 prosent av dem som får kreft i Norge i dag, overlever. Og flere skal det bli!
Presis behandling
Det ligger selvsagt flere utfordringer i å leve med kreft. Senskader kan være svært alvorlige. Hvordan vi håndterer dette som samfunn er viktig. Hva er sykehusenes ansvar i den nye virkeligheten for kreftpasienter? Hva skal kommunenes ansvar være? Og viktigst, hvordan får vi sikret et best mulig liv til alle som lever med kreft?
En del av løsningen er innovativ, presis behandling. Mange overlever i dag takket være bedre prosedyrer, nye kombinasjoner av behandlinger og vitenskapelig gjennombrudd – som blir til helt nye behandlinger. Spesielt er immunterapi, hvor pasientens eget immunsystem stimuleres for å bekjempe kreften, i ferd med å gå fra å være en lovende ny behandlingsform til å bli standard del av behandlingstilbudet til kreftpasienter i vår del av verden.
Behandling og senskader henger dessverre sammen. Ofte er grunnen til senskader at behandlingen ikke var presis nok. Normale celler i kroppen blir også skadet når kreftcellene stråles og forgiftes. Vi kan endre dette ved å behandle kreftcellene mer presist.
Kreftens natur
Forskere på universiteter og i firmaer jobber utrettelig med å utvikle bedre og mer presis behandling. Vi har en jobb å gjøre, og vi må gjøre den sammen, på tvers av det offentlige og det private. Vi må handle i dag for å kunne ta i bruk nye metoder som behandlingstilbud i morgen. Vi må samle inn og analysere data fra kreftpasienter og muliggjøre at dataene blir brukt i forskning og kliniske studier. Vi må forstå hva som virker – og hva som ikke virker. Og vi må legge til rette for behandlinger som er tilpasset den enkelte pasient.
Kreftens natur – kreftcellenes genetikk – kommer til å bli avgjørende for presis behandling. I dag blir kreften stort sett kategorisert ut fra hvor den først blir observert. Har du en ondartet svulst i brystet, er det brystkreft. Har du kreftceller i huden, er det hudkreft. Slike definisjoner tar i liten grad hensyn til kreftcellenes genetikk. Genetikken er ikke stedsavhengig. Derfor må vi åpne opp for DNA-tester på alle kreftpasienter og vi må ta i bruk avansert molekylær diagnostikk – for å finne ut om pasienter er mottakelige for en medisin eller ikke. Resultatet vil bli at vi klarer å behandle pasienter tidligere med riktig medisin, og redusere bivirkningene.
Felles innsats
Det krever en nasjonal vilje om mer samarbeid for virkelig å stå sammen mot kreft. Norge har et unikt nasjonalt økosystem for arbeidet mot kreft. Det fremmer samarbeid mellom pasienter og spesialister, og mellom offentlige sykehus og private selskaper som utvikler kreftbehandlinger og driver kliniske studier. Dette økosystemet jobber vi med å videreutvikle hver dag i Oslo Cancer Cluster. Vi er avhengige av kunnskapen og ressursene som vi sammen har for å nå målet: en verden der kreft bare er enda en sykdom vi kan leve godt med.
Av Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster
