IgA-nefropati er en sjelden nyresykdom som ble oppdaget i 1968, selv om den har vært kjent lenge har behandlingsmåtene vært få.
– Det vanligste sykdomsbildet for dem som får IgA-nefropati er at man ser synlig blod i urinen i etterkant av en luftveisinfeksjon. Årsaken er en defekt i IgA-molekylet som er en del av kroppens immunforsvar. Det er denne defekten som kan føre til nyrebetennelse, som igjen kan føre med seg synlig blod eller lekkasje av eggehvitestoffer i urinen, samt nyresvikt, sier Thomas Knoop som er seksjonsoverlege på nyreseksjonen ved Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
Thomas Knoop
Seksjonsoverlege på nyreseksjonen ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen
IgA-nefropati er den vanligste formen for kronisk nyrebetennelse. Den er også en av de hyppigste årsakene til alvorlig nyresvikt hvor det i mange tilfeller kan bli behov for dialyse og nyretransplantasjon. Noen havner i dialyse innen kort tid, ofte etter bare uker eller måneder, mens andre har relativt stabil sykdom gjennom livet.
– Det er rundt 100 personer som blir diagnostisert med sykdommen i Norge hvert år Dermed klassifiseres dette som en sjelden sykdom. Diagnosen stilles ved å analysere en vevsprøve fra nyrene, på fagspråket en nyrebiopsi. Imidlertid er det nok noen mørketall her siden enkelte kan ha sykdommen uten at den blir detektert, det kan for eksempel skyldes at de ikke har synlig blod i urinen, dermed er det heller ikke sikkert at det blir tatt den nyrebiopsien som må til for å stille riktig diagnose. Siden sykdommen for det aller meste rammer unge voksne som kanskje er i etableringsfasen med små barn, er det veldig viktig for oss å kartlegge hvem i pasientgruppen som har størst risiko for å få et alvorlig forløp og hvem vi kan følge opp for eksempel med medikamenter, forklarer Knoop.
Ingen kur
Sykdommen er også kjent som «Bergers sykdom» etter franskmannen Jean Berger som først oppdaget den. Til tross for at funnet fant sted for nesten 60 år siden, finnes det ingen kur for IgA-nefropati, men medisiner kan bremse sykdommens forverring.
Hjørnesteinen i behandlingen er medisiner som ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere. Målet er å maksimere redusere utskillelsen av protein i i urinen, noe som sammen med en optimalisering av blodtrykket, bremser ned forverringen av nyrefunksjonen.
Diagnosen stilles ved å analysere en vevsprøve fra nyrene, på fagspråket en nyrebiopsi. Imidlertid er det nok noen mørketall her siden enkelte kan ha sykdommen uten at den blir detektert.
– Sykdommen er kronisk, så pasientene må leve med den. Hos noen pasienter, hvor sykdommen har et spesielt aggressivt forløp, prøver vi med immundempende behandling for å bremse sykdomsaktiviteten, men foreløpig finnes det altså ingen optimal behandling.
Spennende forskning
Knoop forteller at det foregår mye spennende forskning på dette feltet, særlig rettet mot sykdomsmekanismene, noe som sekundært leder til at nye medikamenter prøves ut.
– Selv om sykdommen klassifiseres som sjelden, er den faktisk den mest vanlige nyrebetennelsen vi kjenner til. I tillegg rammer den som oftest unge voksne. Disse to faktorene bidrar sannsynligvis til at forskningen på dette området er så fremtredende på nyrekongresser, og at industrien også gir sin støtte til denne forskningen.
– Fokuset på denne sykdommen er med andre ord stort. Det er veldig bra siden det kan bidra til en bedre hverdag for pasientene. Globalt gjennomføres det mange legemiddelstudier for å finne den optimale behandlingen for pasientgruppen. Resultatene av flere av studiene er så lovende at jeg tror vi ikke er langt unna å finne en betydelig bedre behandling enn det vi kan gi dem i dag, avslutter Thomas Knoop.
NO-NA-2400010 202409
