Det kan være vanskelig for noen som aldri har hatt et vektproblem, å forstå hvordan det er å orientere seg i et fedmefremmende samfunn for en person som har tendens til å legge på seg.
– Det å være overvektig har i nyere tid ikke vært et ønsket kroppsbilde, men heller blitt sett på med avsky og som tegn på dårlig selvkontroll. Det har blitt stigmatisert og stereotypert, sier Hege Gade. Hun har doktorgrad i psykologi og jobber som forsker og behandler ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, på Sykehuset i Vestfold.
– Grunnen til at det skjer er at når vi mennesker ikke liker en ting, har vi veldig lett for å årsaksforklare situasjonen med personen selv. Det er lettere å finne en syndebukk hos de overvektige personene, enn å innse at vi faktisk lever i et fedmefremmende samfunn.
Tilgjengeligheten i samfunnet på energitett mat har blitt helt enorm.
– Noe av forklaringen på at vekten i samfunnet øker er at den feteste, mest kaloririke maten er lett tilgjengelig absolutt overalt.
Energitett mat er overalt
– Det er fryktelig mye stigma og ukunnskap knyttet rundt fedme. For de som aldri har hatt et vektproblem, kan det være vanskelig å skjønne hvordan det er å bevege seg i et fedmefremmende samfunn for en som har tendens til å legge på seg, sier Gade.
Når bensinstasjonene byr seg frem på sitt beste vis når vi bare skal inn for å kjøpe spylervæske, hvor boller og skolebrød ligger fremme til kampanjepris, da frister det mye mer enn å kjøpe med seg noen babygulrøtter.
– For en med god appetitt og mindre metthetsfølelse er det vanskelige å orientere seg i et samfunn som oser av overflod av billig og energitett mat, enn det hadde vært i et samfunn med dårligere tilgjengelighet.
Nye vaner
Vi har også fått bedre råd, og nå kan det oppleves normalt for mange mennesker å spise rosinboller på en tirsdag.
– Vi forandrer oss i sanseopplevelsen av hva som er mye og hva som er lite, og omgivelsene påvirker oss. Når tilgjengeligheten blir større, legger vi oss til nye vaner. Det gir store utslag for de av oss som har tendens til å legge på seg, sier Gade.
Ta utgangspunkt i egen kropp
Selv om mye overvekt kan forklares med variasjon i genetikken, hjelper det oss ikke så mye. På samme måte har noen større sjanse for å få for eksempel brystkreft, og de må ta sine forholdsregler.
– Man må ta utgangspunkt i egen kropp med de forutsetningene den har, og for noen betyr det at de har tendenser for overvekt og fedme. Men selv om fedme er en kronisk sykdom, så er det ingen som blir hentet med blålys om de gir blaffen i sykdommen sin i tre dager.
– Det betyr at man burde forholde seg til, mer eller mindre daglig, at man har tendens til overvekt. Hvis det glemmes bort helt i uker eller måneder vil vekten øke. Derfor må man passe på nesten daglig å få i seg akkurat passe med kalorier. For hvis man ikke passer på det, øker vekten til en høy BMI, sier Gade.
Hva er viktig for deg?
Det er opp til enkeltpersonene selv å greie å ta det ansvaret, men de fleste vil trenge faglig hjelp og oppfølging på veien.
– For å i det hele tatt endre noe som helst, må man finne ut hva som passer inn i sitt liv og hvorfor dette er viktig overfor seg selv. Adferden er det vi gjør hver dag, men det er ingenting som endrer tanker og følelser så mye som adferd i seg selv. Det er den som fører til at vi enten holder vekten stabil eller at den endrer seg, avslutter Gade.
Av Ingrid Cammermeyer
